Skalaer er et sett med noter sortert etter stigende eller synkende frekvens. De er vant til å lage melodier og harmonier. De brukes også til å lage akkorder.
I denne guiden vil jeg fortelle deg alt du trenger å vite om vekter. Jeg vil også dele noen nyttige tips om hvordan du kan praktisere dem. Så la oss komme i gang!
Bakgrunn
Hvis du er en musiker, produsent eller lydtekniker, er forståelse av skalaer avgjørende for å forbedre ferdighetene dine og lage bedre musikk. Skalaer er byggesteinene i musikalsk struktur, og å lære dem kan hjelpe deg på følgende måter:
- Forbedre tonehøydekontrollen og nøyaktigheten
- Forstå akkordprogresjoner og hvordan du matcher dem med riktig skala
- Legg til dybde og følelser til sangene dine ved å bruke forskjellige skalaer
- Analyser og forstå den grunnleggende frekvensen til sangene og beatsene dine
- Hjelp deg å skrive hitlåter og skille deg ut som låtskriver eller produsent
Hva er en skala?
En skala er ganske enkelt et sett med ordnede toner som spenner over et spesifikt tonehøydeområde. Disse tonene spilles vanligvis i stigende eller synkende rekkefølge og er basert på en spesifikk startnote kalt "rottonen". I vestlig musikktradisjon er det flere typer skalaer, inkludert:
- jonisk (major)
- Dorian
- frygisk
- lydisk
- Mixolydian
- Eolisk (naturlig moll)
- Locrian
Hver av disse skalaene har en annen struktur og kan brukes til å skape forskjellige følelser og stemninger i musikken din. I tillegg til disse vestlige skalaene finnes det også mange forskjellige skalaer inspirert av eldgamle og ikke-vestlige tradisjoner, som japanske skalaer.
Hvordan lære vekter
Læringsskalaer kan virke som en teknisk og tidkrevende oppgave, men det er faktisk ganske enkelt og lett å komme i gang. Her er noen tips for å hjelpe deg å lære skalaer:
- Start med en enkelt skala og øv på den til du kan spille den jevnt og nøyaktig
- Bruk en praktisk liste eller diagram for å hjelpe deg med å huske notatene i hver skala
- Prøv å spille skalaen i forskjellige tonearter for å øke dine ferdigheter og forståelse
- Bruk tid på å analysere akkordprogresjoner og matche dem med riktig skala
- Bruk eksempler fra sanger du liker for å hjelpe deg å forstå hvordan skalaer brukes i musikk
Den ultimate veiledningen til vekter
Hvis du ønsker å ta skalakunnskapen din til neste nivå, er det mange ressurser tilgjengelig for å hjelpe deg. Her er noen av de beste:
- Online kurs og veiledninger
- Bøker og guider
- Apper og programvare for musikkteori
- Workshops og klasser
Ved å øke kunnskapen din om skalaer og hvordan du bruker dem, kan du ta ferdighetene dine til musikkproduksjon, låtskriving og lydteknikk til neste nivå.
Forholdet mellom skala og melodi i musikk
Melodi er det mest grunnleggende elementet i musikk, som består av en enkelt linje med noter som spilles eller synges i rekkefølge. En skala, derimot, er et sett med toner arrangert i en bestemt rekkefølge og intervall, og danner grunnlaget for å lage melodi. I vestlig musikk er den mest brukte skalaen den liketempererte skalaen, bestående av 12 toner arrangert i en bestemt rekkefølge og intervall.
Betydningen av skala for å lage melodi
Skalaer er viktige for å lage melodi fordi de gir et sett med toner som kan spilles i en bestemt rekkefølge for å lage en musikalsk linje. Skalaen gir en ramme for melodien, slik at musikeren kan vite hvilke toner som vil høres bra sammen og hvilke som ikke vil. I tillegg kan skalaer brukes til å skape forskjellige stemninger og følelser i musikk, avhengig av hvilken skala som brukes.
Melodiens rolle i musikkteori og -analyse
Melodi er en viktig del av musikkteori og -analyse fordi det er den mest direkte måten å uttrykke musikalske ideer på. Ved å studere melodien til et musikkstykke kan musikere få innsikt i strukturen og funksjonen til musikken som helhet. Melodisk analyse kan også avsløre viktig informasjon om den harmoniske strukturen til et stykke, inkludert akkordene og akkordprogresjonene som brukes.
Forholdet mellom skala- og akkordprogresjoner
I tillegg til å lage melodi, er skalaer også viktige for å lage akkordprogresjoner. Akkorder består av flere toner som spilles samtidig, og tonene i en akkord er ofte hentet fra samme skala som brukes til å lage melodien. Ved å forstå forholdet mellom skalaer og akkordprogresjoner, kan musikere lage mer komplekse og interessante musikalske komposisjoner.
Ressurser for å lære mer om melodi og skala
Hvis du er interessert i å lære mer om melodi og skala, er det mange ressurser tilgjengelig for å hjelpe deg i gang. Noen gode steder å starte inkluderer:
- Musikkteoretiske lærebøker og kurs
- Online opplæringsprogrammer og videoer
- Profesjonelle musikklærere og instruktører
- Musikkanalyseverktøy og programvare
Ved å ta deg tid til å studere og praktisere kunsten å lage melodi, kan du bli en mester i denne viktige delen av den musikalske prosessen og lage flott musikk som vil bli gledet av publikum over hele verden.
Typer vekter
De vanligste typene skalaer i vestlig musikk er dur og moll skalaer. Disse skalaene består av syv toner og er bygget ved hjelp av et spesifikt mønster av hele trinn og halve skritt. Durskalaen har en glad og oppløftende klang, mens mollskalaen har en trist og melankolsk klang.
- Durskala: WWHWWWH (f.eks. C-dur skala: CDEFGABC)
- Naturlig mollskala: WHWWHWW (f.eks. A-mollskala: ABCDEFGA)
Blues skala
De blues skala er en type skala som vanligvis brukes i bluesmusikk. Den inkluderer notene til den moll pentatoniske skalaen, men legger til en senket kvint, også kjent som den "blå tonen". Denne skalaen skaper en unik lyd som er assosiert med bluesmusikk.
- Bluesskala: 1-b3-4-b5-5-b7 (f.eks. E bluesskala: EGA-Bb-BDE)
Harmoniske og melodiske mollskalaer
Den harmoniske mollskalaen er en variant av den naturlige mollskalaen som hever den syvende tonen med et halvt trinn. Dette skaper en unik lyd som ofte brukes i klassisk og moderne musikk.
- Harmonisk mollskala: WHWWHAH (f.eks. en harmonisk mollskala: ABCDEFG#-A)
Den melodiske mollskalaen er en annen variant av den naturlige mollskalaen som hever sjette- og syvendetonene med et halvt trinn når man går opp skalaen, men bruker den naturlige mollskalaen når man går nedover skalaen. Dette skaper en annen lyd når du går opp og ned på skalaen.
- Melodisk mollskala: WHWWWWH (f.eks. F melodisk mollskala: FGA-Bb-CDEF)
Diatoniske skalaer
Diatoniske skalaer er en gruppe skalaer som består av syv toner og er bygget ved hjelp av et spesifikt mønster av hele trinn og halve trinn. De er ofte brukt i vestlig musikk og er grunnlaget for mange populære sanger.
- Dur diatonisk skala: WWHWWWH (f.eks. G-dur skala: GABCDEF#-G)
- Naturlig moll diatonisk skala: WHWWHWW (f.eks. D-moll skala: DEFGA-Bb-CD)
Andre typer vekter
Det finnes mange andre typer skalaer i musikk, hver med sin egen unike lyd og bruksområder. Her er noen eksempler:
- Pentatonisk skala: en femtoners skala som vanligvis brukes i folkemusikk, country og rockemusikk.
- Heltoneskala: en sekstoners skala der hver tone er et helt trinn fra hverandre. Dette skaper en ekstremt unik og dissonant lyd.
- Kromatisk skala: en skala som inkluderer alle de tolv tonene i vestlig musikk. Denne skalaen brukes ofte til å skape spenning og dissonans i musikk.
Det er verdt å merke seg at noen skalaer er assosiert med spesifikke musikalske sjangere. For eksempel er den pentatoniske skalaen ofte brukt i country- og rockemusikk, mens bluesskalaen er assosiert med bluesmusikk.
Når du velger en skala som skal brukes i et musikkstykke, er det viktig å vurdere stemningen og følelsen du ønsker å skape. Avhengig av sjangeren og musikkstilen du jobber med, kan enkelte skalaer være mer passende enn andre.
Oppsummert kan det å forstå de forskjellige typene skalaer og deres unike egenskaper hjelpe deg med å velge riktig skala for ditt musikalske arbeid.
Vestlig musikk
Vestlige skalaer er en spesifikk type musikalsk skala som brukes i vestlig musikk. De er bygget på et sett med spesifikke trinn eller intervaller mellom toner, som skaper en unik lyd og følelse. Den vanligste typen vestlig skala er durskalaen, som er bygget på et spesifikt mønster av hele og halve trinn. Andre vanlige vestlige skalaer inkluderer mollskalaen, pentatonisk skala og bluesskala.
Hva er forskjellene mellom vestlige skalaer?
Det er flere forskjeller mellom de forskjellige typene av vestlige skalaer. Noen skalaer inneholder flere toner enn andre, mens andre har et annet mønster av hele og halve trinn. Durskalaen inneholder for eksempel syv toner, mens den pentatoniske skalaen bare inneholder fem. Bluesskalaen bruker en kombinasjon av dur og moll skalaer for å skape en unik lyd.
Eksempler på vestlige skalaer
Her er noen eksempler på vanlige vestlige skalaer:
- Major skala: Dette er den vanligste vestlige skalaen og brukes i mange forskjellige typer musikk. Den er bygget på et spesifikt mønster av hele og halve trinn og inneholder syv toner.
- Mollskala: Denne skalaen har et annet mønster av hele og halve trinn enn durskalaen og har en mer melankolsk lyd.
- Pentatonisk skala: Denne skalaen inneholder bare fem toner og brukes ofte i blues- og rockemusikk.
- Bluesskala: Denne skalaen bruker en kombinasjon av dur- og mollskalaer for å skape en unik lyd som vanligvis forbindes med bluesmusikk.
Forstå notenavn i musikkskalaer
Når det gjelder å forstå musikkskalaer, er det viktig å ha et godt grep om notenavn. Hver tone i en skala er navngitt i henhold til dens plassering i skalaen, og det er noen viktige ting å huske på:
- Den første tonen i en skala kalles "tonic" eller "rottone".
- Notene i en skala er navngitt med bokstavene A til G.
- Etter G starter sekvensen på nytt med A.
- Hver tone kan følges av et skarpt (#) eller flatt (b) symbol for å indikere at den er hevet eller senket med et halvt trinn.
Rekkefølgen av noter i en skala
Rekkefølgen av noter i en skala er det som gir den dens unike lyd og karakter. I vestlig musikk består skalaer vanligvis av syv toner arrangert i en bestemt rekkefølge. For eksempel følger durskalaen dette mønsteret:
- tonic
- Major Second
- Major Tredje
- Perfekt fjerde
- Perfekt femte
- Major Sjette
- Major syvende
Bruke notenavn på gitaren
Hvis du er en nybegynnergitarist, kan det virke som en overveldende oppgave å lære notenavn. Det er imidlertid et par ting du kan gjøre for å gjøre det enklere:
- Husk at hvert bånd på gitaren representerer et halvt trinn.
- Noter på gitaren er navngitt i henhold til deres plassering på strengen og båndet de vises på.
- De åpne strengene på gitaren heter (fra laveste til høyeste) E, A, D, G, B og E.
- Hver bånd på gitaren representerer en høyere tone, så hvis du starter på den åpne E-strengen og flytter en bånd opp, spiller du en F-note.
Alternative notatsystemer
Mens vestlig musikk vanligvis bruker syv-note-systemet beskrevet ovenfor, er det andre tonesystemer som brukes i forskjellige deler av verden. For eksempel:
- Kinesisk musikk bruker en femtoners skala.
- Noe gammel gresk musikk brukte et system med åtte toner.
- Jazzmusikk inneholder ofte toner utenfor den tradisjonelle vestlige skalaen, og skaper en mer kompleks og variert lyd.
Velge riktig skala
Når det gjelder å velge en skala for et spesifikt musikkstykke, er det et par ting å huske på:
- Musikkens toneart vil avgjøre hvilken skala som passer best.
- Ulike skalaer har forskjellige funksjoner og stemninger, så velg en som passer til ønsket tone i stykket.
- Å blande ulike skalaer kan skape interessante og unike lyder, men det krever en god forståelse av musikkteori.
Oppgi notenavn i noteark
Hvis du leser noter, vil notenavn bli gitt i form av bokstaver skrevet på staven. Her er noen ting du bør huske på:
- Bokstavene A til G brukes til å representere de forskjellige notatene.
- Store bokstaver brukes for toner som har høyere tonehøyde, mens små bokstaver brukes for toner med lavere tonehøyde.
- Et skarpt eller flatt symbol vises etter et tonenavn for å indikere at det er hevet eller senket med et halvt trinn.
- Akkorder skrives ved å bruke notenavn ordnet i en bestemt rekkefølge.
Ta opp og mikse notater
Når du spiller inn og mikser musikk, er notenavn viktige av flere grunner:
- De lar musikere kommunisere om spesifikke toner og deler av en sang.
- De bidrar til å sikre at hvert instrument spiller de riktige tonene.
- De gjør det lettere å skape harmonier og akkordprogresjoner.
- Blanding av forskjellige toner og skalaer kan skape interessante og komplekse lyder.
Transponering og modulering i musikk
Innarbeiding er prosessen med å endre tonearten til et musikkstykke. Dette betyr at alle tonene i stykket flyttes opp eller ned med et visst antall trinn i den musikalske skalaen. Nøkkelen til et stykke er noten som stykket er sentrert rundt, og å endre tonearten kan ha en betydelig innvirkning på lyden og følelsen av stykket.
Her er noen ting å vite om transponering:
- Transponering brukes ofte i vestlig musikk for å bringe et stykke inn i et mer behagelig område for et bestemt instrument eller sanger.
- Transponering kan også brukes til å lage en ny lyd eller stil for et musikkstykke.
- Transponeringsprosessen innebærer å flytte hver tone i stykket med samme antall trinn i skalaen.
- Den nye nøkkelen vil ha en annen midtnote, men relasjonene mellom tonene forblir de samme.
Transponering og modulering i forskjellige musikkstiler
Transponering og modulering er viktige begreper i mange forskjellige musikkstiler, fra klassisk til jazz til pop. Her er noen ting du bør vite om hvordan disse konseptene brukes i forskjellige stiler:
- I klassisk musikk brukes modulering ofte for å skape komplekse harmoniske strukturer og for å bringe en følelse av drama og spenning til et stykke.
- I jazzmusikk brukes modulering for å skape en følelse av bevegelse og gi rom for improvisasjon og solo.
- I popmusikk brukes transposisjon ofte for å gjøre et stykke lettere å synge eller spille, mens modulering brukes til å skape en følelse av spenning eller for å bringe stykket til et nytt nivå.
- I alle musikkstiler er transponering og modulering viktige verktøy for komponister, arrangører og utøvere for å skape nye og interessante musikkstykker.
Lære å transponere og modulere
Hvis du vil mestre kunsten å transponere og modulere, er det noen ting du bør huske på:
- Start med å lære de tekniske aspektene ved transponering og modulering, for eksempel hvordan du teller trinn i skalaen og hvordan du identifiserer den nye midtseddelen.
- Øv på å transponere og modulere enkle musikkstykker, for eksempel barnerim eller folkesanger, for å få en følelse av prosessen.
- Etter hvert som du blir mer avansert, prøv å transponere og modulere mer komplekse musikkstykker, for eksempel klassiske sonater eller jazzstandarder.
- Legg merke til forskjellene i lyd og følelse når du transponerer eller modulerer et stykke, og bruk disse forskjellene til å gi ny verdi til fremføringen din.
- Bruk verktøy som en mikrofon eller opptaksprogramvare for å høre endringene mer effektivt.
- La folk få vite at du begynner på transponering og modulering, og be om tilbakemelding på stykkene dine.
- Fortsett å lære og eksperimentere med forskjellige typer skalaer og akkorder for å bringe nye ideer til spillet ditt.
Utforsking av ikke-vestlige skalaer i musikk
Når vi snakker om skalaer i musikk, tenker vi ofte på de vestlige skalaene vi er mest kjent med. Imidlertid er det mange forskjellige typer skalaer som brukes i musikk rundt om i verden. Ikke-vestlige skalaer er de som ikke passer inn i det standard vestlige musikalske systemet, som er basert på et sett med 12 toner og en spesifikk formel for å konstruere skalaer.
Forskjeller fra vestlige skalaer
Ikke-vestlige skalaer kan høres veldig annerledes ut enn skalaene vi er vant til å høre i vestlig musikk. Her er noen viktige forskjeller:
- I motsetning til vestlige skalaer, som er basert på et sett med 12 toner, kan ikke-vestlige skalaer ha flere eller færre toner.
- Ikke-vestlige skalaer kan bruke forskjellige typer trinn, for eksempel kvarttoner eller mikrotoner, som ikke finnes i vestlig musikk.
- Ikke-vestlige skalaer kan ha forskjellige startnoter eller kan ordnes annerledes enn vestlige skalaer.
- Ikke-vestlige skalaer kan ha ulik bruk eller assosiasjoner i de musikalske tradisjonene der de brukes.
Avspilling og lydstøtte
Hvis du vil høre hvordan disse ikke-vestlige skalaene høres ut, er det mange ressurser tilgjengelig på nettet. Du kan finne videoer og lydopptak som viser ulike skalaer og hvordan de brukes i ulike musikalske tradisjoner. Noen ressurser inkluderer til og med avspillingsverktøy som lar deg høre skalaene og eksperimentere med dem selv.
Naturlige skalaer
Dannelsen av en naturlig skala følger en spesifikk formel med hele trinn og halve trinn. Trinnmønsteret er som følger:
- Hele trinnet
- Hele trinnet
- Halvt trinn
- Hele trinnet
- Hele trinnet
- Hele trinnet
- Halvt trinn
Dette trinnmønsteret er det som gir den naturlige skalaen sin unike lyd og karakter. Avstanden mellom tilstøtende toner i en naturlig skala er enten et helt trinn eller et halvt trinn.
Hva er gradene av en naturlig skala?
Den naturlige skalaen har syv grader, hver oppkalt etter en bokstav i alfabetet. Gradene av en naturlig skala er:
- Første grad (også kalt tonic)
- Andre grad
- Tredje grad
- Fjerde grad
- Femte grad
- Sjette grad
- Syvende grad
Den laveste tonen i en naturlig skala kalles tonic, og det er tonen som skalaen har fått navnet sitt fra. For eksempel kalles en naturlig skala som starter på noten C den naturlige C-skalaen.
Hva er forskjellen mellom naturlige og andre typer vekter?
Den naturlige skalaen er bare en av mange typer skalaer som brukes i musikk. Noen andre vanlige typer vekter inkluderer:
- Major skala
- Mindre skala
- Kromatisk skala
- Pentatonisk skala
Hovedforskjellen mellom disse skalaene og den naturlige skalaen er mønsteret av trinnene de følger. For eksempel følger durskalaen et mønster av hele trinn, helt trinn, halvt trinn, hele trinn, hele trinn, hele trinn, halvt trinn. Molllskalaen følger et annet trinnmønster.
konklusjonen
Så der har du alt du trenger å vite om skalaer i musikk. Skala er et sett med musikalske noter arrangert i stigende eller synkende rekkefølge for å lage en musikalsk linje eller frase. Det er et grunnleggende element i musikk som gir en ramme for melodi. Så hvis du nettopp har begynt, ikke vær redd for å dykke inn og prøve det!
Jeg er Joost Nusselder, grunnleggeren av Neaera og innholdsmarkedsfører, pappa og elsker å prøve ut nytt utstyr med gitar i hjertet av lidenskapen min, og sammen med teamet mitt har jeg laget dybdebloggartikler siden 2020 for å hjelpe lojale lesere med innspilling og gitartips.
