Refleksjon er et grunnleggende konsept innen lyd og musikk. Det refererer til prosessen der lydbølger beveger seg utover fra kilden, sprette av reflekterende overflater som vegger, tak eller gulv og gå tilbake til kilden eller lytteren.
Dette skaper en sekvens av ekko som drastisk kan endre kvaliteten på en lyd eller musikalsk ytelse. Refleksjon har mange praktiske anvendelser, for eksempel i akustisk behandling av rom og saler som brukes til musikkproduksjon eller liveopptredener.
Når lydbølger reflekteres fra harde overflater (som vegger og gulv), samhandler de med hverandre i det som kalles forstyrrelser.
Når disse reflekterte bølgene kommer i kontakt med hverandre, vil noen bli kansellert mens andre blir forsterket, noe som begge resulterer i endringer i de originale lydbølgemønstrene.
Dette samspillet er det som gir opphav til etterklang (ofte shorthanded som romklang) som påvirker hvordan vi oppfatter ulike aspekter ved en lydkilde som dens klarhet, intensitet og forfallstid.
Styrken og levetiden til reverb bestemmer også akustiske egenskaper for et bestemt rom; større rom har en tendens til å ha lengre refleksjonstider, mens mindre rom kan gi kortere refleksjoner som forsvinner raskt. Dermed akustisk behandlede rom er ideelle for innspillingsstudioer der presis kontroll over slike parametere kreves for vellykket fangst og miksing av lydopptredener – enten det er fra vokal, instrumenter eller til og med trommer.
Til slutt, når det gjelder liveopptredener som konsertsaler betyr dette å gi nok refleksjon slik at publikum opplever tilfredsstillende resultater fra opplevelsen uten å høres for tørr eller gjørmete ut med overdreven etterklang påvirker den generelle klarheten av hva som spilles på scenen.
Definisjon av refleksjon
Refleksjon er et konsept som er vanlig å finne i lyd- og musikkproduksjon. Refleksjon er handlingen med å sprette lyd fra overflater, og den produserer en effekt det kan være enten gledelig eller forstyrrende, avhengig av omgivelsene.
Refleksjon kan brukes til å lage en ambient følelse til et spor, eller for å gi en akustisk plass for en lyd å bli hørt i. Det er et viktig element i lydproduksjon og kan brukes med stor effekt.
Refleksjon i lyd
I lyd, refleksjon refererer til fenomenet med lydbølger som sprettes av en flat overflate. Den innkommende lydbølgen vil avledes bort fra overflaten og beveger seg i en ny (reflektert) retning til den til slutt møter en annen flat overflate. Refleksjon er en vanlig forekomst i vårt daglige miljø og har mange nyttige bruksområder innen akustikk, lydteknikk og musikkproduksjon.
De reflekterende egenskapene til overflater avhenger av flere faktorer, som størrelse, form og materialsammensetning. Når lydbølger kommer i kontakt med en hard eller stiv overflate de reflekteres mer intenst enn når de møter en mykere eller mer porøs – som tepper eller tepper. I tillegg har overflater med større krumning en tendens til å spre lydenergistråler over et større område enn de som er flate. Dette fenomenet er kjent som etterklang, hvor flere refleksjoner fyller rom med en ekko-kvalitet.
Å forstå hvordan reflekterende egenskaper fungerer kan hjelpe artister med å skape mer livlige lyder for komposisjonene deres ved å plassere strategisk plasserte objekter i opptaksrommet (f.eks. skumpaneler).
Refleksjon i musikk
Refleksjon i musikk er ekko av lyd forårsaket av refleksjon fra vegger, tak eller andre fysiske gjenstander i et innesluttet rom. Refleksjon av lyd oppstår når en bølge av lydenergi som sendes fra kilden, møter en hindring og reflekteres tilbake til sin opprinnelige plassering.
Dette fenomenet kan demonstreres med et enkelt eksperiment - slippe gjenstander i forskjellige beholdere fylt med vann. Med hver dråpe vil du høre lyder som reflekteres fra sidene av beholderen og går tilbake til ørene dine.
Den resulterende reflekterte lyden kan skape interessante musikalske effekter – som å legge til dybde til en eksisterende melodi eller identifisere unike soniske rom innenfor et gitt akustisk miljø. Denne typen bølgeformmanipulering brukes ofte av profesjonelle lydingeniører for å forbedre den soniske atmosfæren i opptak og liveopptredener. Det er også ofte brukt i filmproduksjon som ekstra "farge" for å understreke scener med musikk. Hvert rom har sine egne karakteristiske refleksjoner som bidrar til akustikken, noe som gjør det viktig for både ingeniører og musikere å forstå hvordan disse refleksjonene påvirker hvordan musikken deres høres ut.
Typer av refleksjon
Refleksjon er et fenomen som påvirker måten lyd og musikk høres på. Det er samspillet mellom lyd og en overflate, eller to overflater, som gjør at lyden reflekteres, eller sprettes tilbake i en bestemt retning.
I denne artikkelen vil vi diskutere de ulike typene refleksjon, og hvordan disse ulike refleksjonstypene kan påvirke lyden eller musikken som produseres:
Direkte refleksjon
Direkte refleksjon oppstår når lydenergi reflekteres direkte fra en overflate og tilbake til rommet der den oppsto. Denne typen reflektering er vanlig i situasjoner med harde overflater, som vegger og tak i lukkede rom som rom eller auditorier. Lydbølgene blir “Blandet” ved refleksjon, noe som resulterer i økt intensitet og etterklang. Denne effekten er spesielt merkbar med lave frekvenser.
I noen tilfeller oppstår flere refleksjoner innenfor et gitt rom, noe som kan resultere i flere "reflekterte lyder" som går sammen for å skape et uventet volum eller akustisk kompleksitet. Direkte refleksjon spiller en viktig rolle i å forme den generelle lyden av et rom ved å:
- Utdyping av resonans lave frekvenser
- Skaper mer sustain i noter
- Å ha en kjeledress "tykkere" or "dypere" effekt enn uten.
Diffus refleksjon
Diffus refleksjon er den typen refleksjon der lydbølger spretter jevnt fra overflater, slik at lydbølgene som når lytteren fordeles likt i alle retninger. Denne typen refleksjon kan finnes i store, åpne rom eller amfiteatre med glatte, harde vegger laget av materialer som betong og murstein. Diffus refleksjon er også kjent som enkelt sprett eller etterklang.
Denne typen lydsprett gir en generell følelse av varme og fylde til et rom ved å la den originale lyden henge igjen og blande seg med andre refleksjoner. Den er nyttig for opptaksformål og høres best når du lytter til musikk i store rom som en konsertsal eller auditorium.
etterklang
Innen lyd og musikk, etterklang er en ekko-lignende effekt forårsaket av regelmessige refleksjoner av lydbølger i et begrenset rom. Det skapes når en lydkilde som en høyttaler produserer lyd i et rom (eller et annet rom), som deretter begynner å gjenta seg fra vegger, tak og andre overflater.
Etterklang kalles noen ganger reverb for kort, og det er en viktig faktor for hvor høy og fyldig musikk høres ut i et lukket sted eller rom. Faktisk bruker mange musikere kunstig etterklang for å forbedre opptakene deres med effekter som lydkomprimering som simulerer elementer fra en konsertsal eller et annet stort sted.
Imidlertid kan for mye romklang gjøre musikk gjørmete og utydelig, noe som resulterer i slitsomme lytteopplevelser hvis den gjøres feil. Etterklangstid (RT) eller hvor lang tid det tar før denne reflekterte lyden stopper kan også ha innvirkning på både klarheten og dynamikk av et lydopptak.
Generelt sett, kortere RT-er anses vanligvis som bedre for nøyaktig opptak av live-instrumenter, da de gir økt klarhet samt bidrar til å redusere spillover fra andre instrumenter eller lydkilder som kan være tilstede i nærheten av et gitt mikrofonoppsett. Lengre RT-er, på den annen side, har en tendens til å skape en varmere lyd som er mer egnet for vokalspor eller innspilte strenger siden de kan bidra til å gi dybde de spesifikke instrumentene ellers ville mangle uten ekstra atmosfære fra akustiske refleksjoner.
Effekter av refleksjon
Refleksjon er et essensielt element i lyd og musikk som har en enorm effekt på lyden som kommer fra en høyttaler eller et instrument. Refleksjon påvirker måten en lyd eller et instrument høres ut på, ettersom det er en del av måten lyd beveger seg i rommet. Refleksjon kan også påvirke lydstyrke, klarhet og etterklang av lyd, ved å skape refleksjoner av lydbølgene i området.
La oss utforske effekten av refleksjon i lyd og musikk:
Refleksjon og romakustikk
Studiet av refleksjon og romakustikk er viktig for å forstå hvordan lyd reagerer i et fysisk rom. Teknikk for romakustikk bidrar til å skape bedre lyttemiljøer, som å redusere uønskede lydrefleksjoner (savner) og øke den "direkte" auditive kilden. Refleksjon har stor evne til å både absorbere og reflektere lydbølger ved ulike frekvenser og derved forme lyden i et rom.
Når en bølge møter en hindring, vil den reflekteres av den. Mengden energi som reflekteres avhenger av overflatematerialet, vinkler osv. Når lyd kommer inn i et rom, absorberes den godt delvis av bygningsobjekter som møbler, vegger eller tepper, men ofte vil noe energi også spres tilbake mot rommet. opprinnelse samt andre retninger avhengig av størrelse og form på objektet/rommet eller eventuelle grenser rundt. Denne spredningen kalles refleksjon og kan enten betraktes som å utvide eller avvike fra spektra som høres av lyttere.
Refleksjon kan gi oss mer styrke når vi hører lave frekvenser inne i et lukket område med grenser (spesielt hvis disse grensene er parallelle) på grunn av lavfrekvente bølgelengder som bygger seg opp mellom disse veggene og gir mer hørbar masse enn høyere frekvenser som har en tendens til å bevege seg bort fra dem raskt i stedet for å bli ekko tilbake til sin opprinnelse; dette er kjent som "rommoduser” – distinkte topper i visse frekvenser forårsaket av flere lavere frekvensrefleksjoner som spretter tilbake fra forskjellige vegger på linje innenfor et gitt rom. Dette kan føre oss inn på problematiske områder som krever akustiske behandlinger – dempende overflater eller absorberende materialer – som bidrar til å redusere uønskede refleksjoner og hjelper oss å gjenkjenne det vi ønsker mest:
Refleksjon og lydlokalisering
Refleksjon og lydlokalisering er to sammenkoblede faktorer som dramatisk kan påvirke lydkvaliteten i et miljø. Refleksjon refererer til sprett av lydbølger fra forskjellige overflater og gjenstander i rommet, før de når en persons ører. Lokalisering er matching av off-center steder i rommet til ens oppfatning av hvor en lyd kommer fra.
Når det kommer til å lage musikk i et rom, har refleksjoner stor innvirkning på hvordan vi hører det. Hvis det er for mange reflekterende overflater, som vegger og hjørner som reflekterer for mye lyd, kan det føre til oppbygging og en overdreven "romstøy" som skjuler musikalske detaljer og får instrumentene til å virke fjerne eller utydelige. Ofte forsterkes dette problemet hvis de reflekterende overflatene er nær hverandre eller nær selve lytteposisjonen.
Når refleksjoner bygger seg opp rundt ørene våre som dette, kan vi oppleve det som ofte omtales som lokaliseringsforvirring, forsømmelse eller feil – når vi ikke kan identifisere eller gjenkjenne hvor spesifikke lyder kommer fra i forhold til oss. Denne typen situasjoner kan også oppstå når en musiker spiller med noen andre som har ryggen snudd og ikke vendt mot dem – noe som gjør det veldig vanskelig for dem å triangulere posisjonen sin (der hvert instrument skal høres fra) nøyaktig!
Så riktig bruk av akustisk behandling for refleksjonskontroll, for eksempel ulike typer absorberende materialer som akustikkpaneler, skummatter etc., blir viktig for å oppnå bedre klarhet og retningsnøyaktighet i våre mixdowns eller forestillinger. Gode akustiske design bidrar også til å redusere mulig interferens mellom lokalisering av flere instrumenter/stemmer samtidig – noe som resulterer i forbedret klarhet/lyttekomfort generelt!
Refleksjon og musikkproduksjon
Å bruke refleksjoner i musikkproduksjon kan være en effektiv og effektiv måte å skape en unik lyd på. Refleksjon er definert som refleksjon av lydbølger som spretter fra en overflate og kommer tilbake til lytterens ører. Ved å manipulere elementer av refleksjonen eller refleksjonene selv, er det mulig å lage flotte klingende blandinger.
Når du produserer musikk, er det viktig å forstå hvordan refleksjoner samhandler med hverandre, samt hvordan de kan brukes til å fremheve ulike elementer i sporet ditt. Materialtypen som omgir kilden kan påvirke både dens intensitet og frekvens, avhengig av dens akustiske egenskaper. For eksempel vil teppe absorbere høyere frekvenser mer enn andre materialer, mens harde overflater som betong eller glass vil reflekterer høyere frekvenser lettere.
Ved å bruke teknikker som f.eks reverb or forsinkelse, kan produsenter simulere omgivelsesrefleksjoner i deres blanding og oppnå unike og interessante resultater. Reverb gir en følelse av miljø og dybde ved å etterligne speil som spretter fra vegger; mens forsinkelse skaper en større plass ved å lage flere versjoner av det samme signalet over tid med stadig lengre forsinkelser hver gang. Begge teknikkene er uvurderlige verktøy for å plassere instrumenter og få dem til å høres ut som de hører hjemme i miksen din.
I tillegg EQ hjelper til med å forme lyd ved å filtrere ut problematiske frekvenser slik at du bare sitter igjen med de ønskede signalene i miksen. Dette gjør lydene mer balanserte totalt sett, noe som fører til bedre klarhet mellom instrumentene i miksen din, noe som reduserer potensielle maskeringseffekter forårsaket av tilfeldige sammenstøt av uønskede frekvenser fra forskjellige elementer som konkurrerer om sonisk plass i sporet ditt. Mens du fortsetter å perfeksjonere håndverket ditt gjennom eksperimentering med noen eller alle de ovennevnte elementene sammen med andre metoder som kompresjon og panorering du kan begynne å lage komplekse, men vakre stykker som blir levende på grunn av gjennomtenkt bruk reflekterte lydmanipulasjonsteknikker!
konklusjonen
Refleksjoner av lydamplitude er et vanlig konsept innen lydteknikk og musikkproduksjon. De er en viktig del av måten vi opplever lyd på, fra miljøet vårt til lytteenhetene våre til opptakene vi lagrer på dem. Å vite hvordan refleksjoner fungerer og å forstå hvordan du kontrollerer dem kan forbedre din generelle lydopplevelse i enhver sammenheng.
Refleksjoner skapes når energibølger preller av overflater eller gjenstander med ulike akustiske egenskaper, som vegger, gulv og møbler. Refleksjoner måles som tiden det tar for disse bølgemønstrene å nå lytterens øre etter at de har forlatt kildepunktet med en viss avstand – dette er kjent som etterklangstid (RT). RT-verdien avhenger av de absorberende egenskapene til overflater i et rom og vil variere basert på tykkelse, materialsammensetning, porøsitet og/eller pusteevne. I tillegg, når luftbårne bølgeformer samhandler med hverandre, skaper de ofte overlagrede bølgeformer kjent som "kamfiltrering" som ytterligere påvirker hvordan lyder vil bli hørt av lyttere.
Enten den reflekteres direkte fra harde overflater eller videresendes gjennom gjenstander som møbler eller tepper (som oppfører seg akustisk forskjellig avhengig av størrelsen), hjelper denne effekten oss å forstå miljøet vårt som kritisk påvirker oppfatningen av rommet rundt oss og endrer måten vi oppfatter på. lyd – musikalsk eller på annen måte – i enhver gitt situasjon. Å forstå dette lar oss lage mer effektive akustiske stykker ved å kontrollere refleksjonsnivåer, enten det er:
- Demper potensielt ubalanserte lyder i mindre rom ved hjelp av absorberende materialer.
- Skaper fetere basslinjer på grunn av stående bølger rundt hjørner.
- Mer effektive sporingsøkter gjort hjemme uten å legge til ekstra maskinvare som du ville gjort i større studioer.
Jeg er Joost Nusselder, grunnleggeren av Neaera og innholdsmarkedsfører, pappa og elsker å prøve ut nytt utstyr med gitar i hjertet av lidenskapen min, og sammen med teamet mitt har jeg laget dybdebloggartikler siden 2020 for å hjelpe lojale lesere med innspilling og gitartips.
